Kaffekos og usikkerhet



Jeg vknet hos venninnen min, og sammen lagde vi speilegg og te til frokost. Hun mtte ganske straks begynne p leksene, og jeg dro for mte min andre bestevenninne i omrdet. De har vrt gode venner siden de var fire r gamle, og n er vi en uadskillelig treklver. Jeg gr ikke p samme skole som dem, men det gjr ingenting: Jeg vet at de er der for meg og at de alltid vil vre det. 

Frst hjalp jeg henne vaske badet (huskpliktene hennes) og s gikk vi en tur sammen. Til slutt endte vi opp p en nydelig caf med de steste veggene som finnes og verdens koseligste atmosfre. Vi satt der lenge og bare snakket... Det tok ikke lang tid fr temaet ble dreid inn p "vennen min" som jeg liker kalle ham, for forelpig er vi ingenting mer, selv om jeg liker tro det. Jeg er sikker p at alle forelskede tenringer tenker p samme mte, men han er virkelig noe for seg selv, og jeg klarer ikke slutte tenke p ham.

Skolen min er fylt med overfladiske barbiedukker som kler seg helt likt og som alltid gr med vesker til mange tusen kroner. Jeg er ikke helt snn, jeg bryr meg ikke s mye om fasade og merkeklr - og det gjr ikke han heller. Han er s ekte og omtenksom og herlig og st og snill og perfekt. Og han bryr seg om meg. P vei hjem fra klasseturen vr satt han seg ved siden av meg fordi han visste at jeg var redd for fly, og han fr meg til stresse mindre og le mer. Skolen vr arrangerte en foreldrefest en gang, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjre av meg - bde venninnene mine og foreldrene mine var i dype samtaler, og jeg mtte blikket hans og uten et ord kunne jeg se at vi var enige: Vi var begge utilpasse og skte dektning hos hverandre. P mange mter er han som meg, skoleflink og jordnr, men mye kulere og uten min obsessive disorder med skolearbiedet.

Jeg fler at jeg trenger ham i hverdagen min. I ferier og helger s snakker vi sammen hele tiden, og det gjr vi p skolen ogs. Men jeg er s glad i ham, og jeg vet ikke hvordan han fler det ovenfor meg, og det tar knekken p meg g rundt snn og lure og tolke alt han sier. Vi tullet litt med en emoji en gang, og s skrev han til meg at han likte den fordi den minnet ham og meg, og en annen gang sa han at jeg kledde et visst sanpchat-filter. Sannsynligvis er det harmlse kommentarer fra hans side, men de gir meg hp om at vennskapet vrt kanskje kan bli til noe mer. Men hva tenker han? Hva mener han? Hva vil han? Jeg vet ikke, og usikkerheten knuser meg. 

Venninnen min ville at jeg skulle snakke med ham, men det kan jeg ikke. Det kan tross alt delegge vennskapet vrt, og det vil jeg ikke risikere. Men hva jeg skal gjre, det vet jeg ikke. Forelpig er alt jeg gjr hpe p noe mer...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

xxx

xxx

18, Oslo

. . . . . . . . . . Jeg er en jente som blogger for finne meg selv, og for f litt utlp for den kaotiske tankegangen min. Jeg vil ofte skrive om hverdagen min og de sm gledene i livet mitt. Ettersom jeg, i hvertfall foryeblikket, velger forbli anonym vil ogs vennene mine (og crushet mitt) forbli anonyme. Forresten, alle bildene er tatt av meg!

Kategorier

Arkiv

hits