Helgekos og barndomsminner



Jeg sov dypt og lenge, og jeg spiste ikke frokost fr klokken var 12. Da satt vi sammen alle tre, jeg og familien min, og drakk kaffe og spiste croissants. Det var en fin og rolig start p dagen, fr de dro av grde for beske noen slektninger p Moss. Jeg ble igjen hjemme. Inntullet i morgenkpe med pusetfler og pysjbukse begynte jeg bake for meg selv. Jeg satt p en Taylor Swift-sang, og lyttet til tekster som "It feels like a perfect day to dress up like hipsters" og "Bakers gonna bake, bake, bake, bake, bake", og jeg kunne ikke gjre annet enn smile. Tekstene var som skapt for meg! Jeg strikket litt mens muffinsene stod i ovnen, og nr de var ferdige spiste jeg en sammen med et glass melk.

Dagen seilte forbi, slik den ofte gjr nr man str opp sent, og en liten stund senere satt jeg med en gammel venninne og drakk kaffe p cafe . Det er herlig vre med henne - vi har kjent hverandre siden vi var sm. Vi har gjennomgtt alle de kleine og pinlige fasene i livet sammen; jeg var der for henne nr hun klippet i fingeren til gutten hun var forelsket i s han ble kjrt p sykehus (et uhell selvsagt) og hun trillet meg rundt p grdsplassen da jeg brakk beinet. Vi kjenner hverandre ut og inn, og jeg vet at hun alltid vil vre i livet mitt. Bde hun og familien hennes er omtrent en del av min egen. Den tryggheten gjr framtiden mindre skremmende og nedturene lettere bre. Vi dro hjem til henne etter kaffedaten, og akkurat som vi gjorde hver helg fra vi var 5 til vi var 16 s sov jeg over hos henne. Jeg fikk luftet alle bekymringene og gledene og flelsene jeg hadde angende "vennen min", og hun snakket om kjresten hennes, og hvordan de gled fra hverandre - sakte, men sikkert... 

Vi sovnet side om side inne p det velkjente soverommet hennes. Jeg tenkte p den gangen vi trodde et spkelse hadde delagt barbiekjolen hennes, eller den gangen vi lagde muffins med melglassur og solgte dem i gata... Eller den gangen hun falt ned fra kjkkenstolen og brakk halebeinet, eller den gangen vi brukte opp to tusen kroner p like klr. Vi har s mange minner sammen, og jeg vet at vi kommer til f flere. Likevel er det litt vemodig tenke tilbake p alle disse minnene. Jeg vokste opp sammen med henne, og n er barndommen over. Fra n av er ingenting sikkert lenger....

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

xxx

xxx

18, Oslo

Jeg er en jente som blogger for finne meg selv, og for f litt utlp for den kaotiske tankegangen min.

Kategorier

Arkiv

hits