Helgekos og barndomsminner



Jeg sov dypt og lenge, og jeg spiste ikke frokost før klokken var 12. Da satt vi sammen alle tre, jeg og familien min, og drakk kaffe og spiste croissants. Det var en fin og rolig start på dagen, før de dro av gårde for å besøke noen slektninger på Moss. Jeg ble igjen hjemme. Inntullet i morgenkåpe med pusetøfler og pysjbukse begynte jeg å bake for meg selv. Jeg satt på en Taylor Swift-sang, og lyttet til tekster som "It feels like a perfect day to dress up like hipsters" og "Bakers gonna bake, bake, bake, bake, bake", og jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile. Tekstene var som skapt for meg! Jeg strikket litt mens muffinsene stod i ovnen, og når de var ferdige spiste jeg en sammen med et glass melk.

Dagen seilte forbi, slik den ofte gjør når man står opp sent, og en liten stund senere satt jeg med en gammel venninne og drakk kaffe på cafe . Det er herlig å være med henne - vi har kjent hverandre siden vi var små. Vi har gjennomgått alle de kleine og pinlige fasene i livet sammen; jeg var der for henne når hun klippet i fingeren til gutten hun var forelsket i så han ble kjørt på sykehus (et uhell selvsagt) og hun trillet meg rundt på gårdsplassen da jeg brakk beinet. Vi kjenner hverandre ut og inn, og jeg vet at hun alltid vil være i livet mitt. Både hun og familien hennes er omtrent en del av min egen. Den tryggheten gjør framtiden mindre skremmende og nedturene lettere å bære. Vi dro hjem til henne etter kaffedaten, og akkurat som vi gjorde hver helg fra vi var 5 til vi var 16 så sov jeg over hos henne. Jeg fikk luftet alle bekymringene og gledene og følelsene jeg hadde angående "vennen min", og hun snakket om kjæresten hennes, og hvordan de gled fra hverandre - sakte, men sikkert... 

Vi sovnet side om side inne på det velkjente soverommet hennes. Jeg tenkte på den gangen vi trodde et spøkelse hadde ødelagt barbiekjolen hennes, eller den gangen vi lagde muffins med melglassur og solgte dem i gata... Eller den gangen hun falt ned fra kjøkkenstolen og brakk halebeinet, eller den gangen vi brukte opp to tusen kroner på like klær. Vi har så mange minner sammen, og jeg vet at vi kommer til å få flere. Likevel er det litt vemodig å tenke tilbake på alle disse minnene. Jeg vokste opp sammen med henne, og nå er barndommen over. Fra nå av er ingenting sikkert lenger....

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

xxx

xxx

18, Oslo

Jeg er en jente som blogger for å finne meg selv, og for å få litt utløp for den kaotiske tankegangen min.

Kategorier

Arkiv

hits