Regn ute, men kos inne



I dag har det vært det perfektet leseværet. Ute har det vært grått og trist og regnet har bøttet ned omtrent uten stopp. Det gjorde det imidlertid mye enklere å sette seg ned med lekser uten å føle at man gikk glipp av sommerværet utenfor. Jeg lagde meg en kopp kaffe og satte meg i vinduskarmen for å følge med på regnet utenfor. Den trommende lyden av tegndråper som treffer taket har alltid vært en av mine favorittlyder - så beroligende og jevn. Jeg satt og spiste et glass med yoghurt og bær og tok fram favorittboken min (eller hvertfall for øyeblikket), "The Mysterious Island" (av Julies Verne, skrevet i 1874).  Det var så fint å sitte slik i vinduskarmen min med god mat og en god bok - og attpå til med en god lyd utenfor. Etter noe som virket som kun et øyeblikk hadde en time sust forbi, og jeg bestemte meg for at tiden var inne for å begynne på leksene.

Jeg satte på noen gamle Taylor Swift sanger, fra den tiden hun gikk i 60-talls klær, hadde pannelugg og stadig forelsket seg, for å ha på litt musikk i bakgrunnen. Det pleier vanligvis å gjøre arbeidet litt morsommere for meg, men i dag var det håpløst. Alle sangene hennes minnet meg bare om en venn av meg - en venn jeg egentlig skulle ønske var mye mer enn en venn. Hele ferien snakket vi konstant sammen, og på skolen sitter vi sammen og samarbeider på alle prosjekter. Han er virkelig søt og sjarmerende og så morsom at sev skoleflinke meg har vansker for å konsentrere meg om timene. Noen ganger får jeg inntrykk av at det kanskje kan bli noe mer mellom oss, men det er mulig ønsketenkingen min gjør meg fullstendig blind.

En stund satt jeg slikt og tenkte på ham, og på alt annet mellom himmel og jord, med Taylors stemme i bakgrunnen. Men så gikk det i døra og foreldrene mine kom hjem. Jeg ble røsket ut av dagdrømmen min og tok med meg skolearbeidet jeg egentlig skulle gjøre til favorittstedet mitt: vinduskarmen på rommet mitt. Jeg skjøv bestemt bort alle andre tanker og fikk til slutt skrevet ned litt om mediehistorie og trykkekunsten og til slutt et par refleksjoner om romanen "Brave New World" - et fantastisk stykke litteratur jeg anbefaler alle på det sterkeste å lese! Med alle sine Shakespear referanser, skildringer, filosofier, ideologier, politiske spørsmål, etiske utfordringer og skildringer er den like stimulerende som nydelig.

Men nok om det. Nå som klokka begynner å nærme seg åtte skal jeg ta med hunden min ut og gå en lang tur i skumringen. Da skal jeg la alle tankene fly som de vil og bare ta innover meg den nydelige parken vi alltid går til. Så får jeg heller ta opp igjen tanketråden om "vennen min" og fundere litt mer senere. Jeg er alltid så glad i kveldsturene våre; de får meg til å slappe av og så får jeg en time med frisk luft, På slutten av dagen gjør det at søvnen kommer så fort som bare det. Før jeg vet ordet av det ligger jeg nok og sover i sengen min med hunden på hodeputa. Ikke så verst igrunn :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

xxx

xxx

18, Oslo

Jeg er en jente som blogger for å finne meg selv, og for å få litt utløp for den kaotiske tankegangen min.

Kategorier

Arkiv

hits